Det er sommer og jeg er ute og kjører med yngstejenta på ni år. Vi snakker om det store familieselskapet vi snart skal ha for å feire at mamma fyller 50 (hjelp!) og pappa 55, og at mamma og pappa har vært gift i 25 år. Plutselig sier hun: «Dere er skapt for hverandre.»
Jeg lyser opp: «Å, så hyggelig å høre! Hva er det som gjør at du synes vi er skapt for hverandre, da?» Myke romantiske forventninger vokser fram inni meg mens jeg venter på svar. Det er stille en stund mens lillesøster tenker. Så kommer det fra baksetet: «For dere maser … og så sitter dere på PCen.»
Å ja. Da så.
(Dette ble for øvrig et innslag som vakte stor munterhet da vi holdt tale under selskapet.)
Coach: Hva er du skapt for? Hva tenner gnisten i deg?
