Å bli hundeeier har gitt meg mange refleksjoner. Noen av dem tyter ut i denne bloggen.
Her om dagen slo det meg at pelsdyret vårt er en levende manifestasjon av mange egenskaper som står høyt på min liste over verdier.
Xantos er tilstedeværende. Han lever helt og fullt i øyeblikket. Øyne, ører og nese er intenst til stede i alt som skjer. Xantos ligger ikke og surmuler over ting som skjedde i går. Han har altfor mye interessant å følge med på her og nå.
Xantos er glad. Han er så lett å glede. Litt oppmerksomhet og kos, noe snask i matskålen, en runde med favorittleken, en tur ut … så logrer og peser han, og livet er topp. For ikke å snakke om hver gang noen i familien kommer hjem, da er det julekveld og nyttårsaften på en gang! Det holder å ha vært ute med søpla.
Xantos er nysgjerrig. Det er kjempekult når det skjer noe nytt. Han er alltid klar for å hilse på, se på, snuse på, og kanskje bjeffe på eller løpe etter. Alt kan utforskes. Intet vissent løv som blåser forbi, er uinteressant. Og det er ingen grenser for hvor mange spennende lukter en grøftekant har å by på.
Xantos er leken. Alle hunder og mennesker er potensielle lekekamerater. Og skulle det bli for lite action, kan man alltids erte litt. Hestebæsj på stien er for eksempel ypperlig til det. Da tar man bare en hestepære i munnen, ignorerer «Æsj!» og «Nei!», venter til eieren er en hårsbredd unna, og så spurter man vekk i en stor «ta-meg-om-du-kan»-bue. Deretter stopper man opp i betryggende avstand fra eieren og knasker i vei. Festlig og velsmakende.
Xantos er tillitsfull. Han forventer at livet vil ham godt. Ingen bekymringer for morgendagen der i gården. Xantos tar livet som det kommer, med blid logring, rosa pesetunge og glade bjeff. Og han har det vel egentlig ganske bra hos oss.
Det krever en del å ha hund, og det er ikke til å komme fra at man blir mer bundet. Men jammen gir det mye godt også. Coach: Hvilke personlige egenskaper verdsetter du hos andre?
Hvilke kvaliteter er det andre verdsetter ved deg?
