Hotellområdet er stort og velpleid. Lyse helleganger, grønne plener, trimmede hekker og fargerike trær og busker med blomster og blader som beveger seg lett i den varme brisen.
Skandinaver i alle størrelser, fasonger og solbruningsgrader rusler lettkledd omkring på gangveiene, ligger langflate på blå solsenger, eller plasker omkring i turkis bassengvann. En del har også benket seg under parasoller nede ved sjøen og nyter det azurblå havet.
Det er sydenferie med late dager, høy solfaktor og unger som aldri får nok av å bade og spise is.
Innimellom all solingen og badingen inntar man frokost, lunsj og middag fra rikholdige buffeter og velfylte tallerkener på a la carte-restauranter. Det bugner av frukt, grønnsaker, salater, kjøtt- og fiskeretter, sauser, bakverk og lekre desserter. Brus, øl og vin nytes fra kalde og duggvåte glass. Generøse porsjoner får magene til å strutte. Overflod på alle bauger og kanter.
Det finnes likevel noen “gjester” på hotellet som ikke kan nyte uhemmet av all overfloden. De har verken bestilt eller betalt, og de er heller ikke velkomne.
Katter. Smale katter som smyger seg omkring og håper å finne noen smuler her og der. Spinkle kattunger som tasser rundt og mjauer tynt etter moren sin.
Hotellbetjeningen forsøker å få kattene vekk. De vil ikke ha noen kattefarm på hotellområdet. Forståelig nok. Katter formerer seg raskt.
Blant hotellgjestene finnes det dyrevenner som setter ut vann og mat til de sultne kattene, diskret gjemt inni buskene.
Ivrige barn følger etter kattene og vil gjerne klappe og kose med dem.
Jeg sitter i restauranten med min velfylte tallerken når en av kattene kommer og smyger seg forsiktig mot leggene mine. Den titter opp. Sulten. Nydelig. To kattunger har jeg sett at den har. Jeg kikker meg stjålent rundt og “mister” en kyllingbit på gulvet. Katten sluker den lynraskt og stirrer opp på meg med store, klare øyne. Jeg “mister” en kyllingbit til, og enda en – en hel serie med biter. Alt forsvinner rett i kattemagen.
Det får ikke hjelpe at betjeningen ikke ønsker at gjestene mater kattene. Katten er sulten. Den trenger mat, mer enn meg med min feriemette mage. Noen ved et nabobord bidrar også med matbiter fra sine tallerkener. Katten tar takknemlig imot.
Jeg kjenner at jeg blir varm om hjertet. Det føles godt å gi. Samtidig vet jeg at jeg bidrar til å opprettholde hotellets katteproblem. I teorien ønsker jeg jo ikke det.
Men det får bare være. Akkurat nå synes jeg det betyr mest at kattemor har fått mat og dermed kan gi melk til sine to sultne små.
Coach:
Vi lever i en verden fylt av kontraster og dilemmaer. Det finnes mange spørsmål og ofte ingen enkle svar.
- Når var du sist i et dilemma der motstridende interesser, hensyn eller verdier sto opp mot hverandre?
- Hva valgte du å vektlegge mest?
- Hvorfor syntes du nettopp dette var viktigst, og hva forteller det om deg som person?
