Inni meg bor det et barn som ikke har noen planer om å bli voksen. Ikke noen gang.
Ikke engang skolejente.
Jeg tror vi alle har et slikt barn inni oss. Et indre barn som betrakter og opplever verden med det åpne, nysgjerrige og skarpe blikket som bare barn har.
Et indre barn som er rent og ekte, åpent og ærlig, følsomt og levende, troskyldig og klokt på sin unike måte.
Og som elsker å utfolde seg og utforske verden.
Jeg kaller mitt indre barn for «Lille Lene».
Hun er frisk, freidig og full av energi og pågangsmot.
Og hun har en uttrykkstrang som kiler og bobler innvendig.
Derfor her jeg gitt henne en egen blogg der hun kan utfolde sin stemme.
Velkommen til Lille Lenes Scene.
Regn med litt mosjon for smilebåndet.
Kos deg!