av Anne Helene Grøntoft
(trykket i Alternativt Nettverk nr 4/97)
Jeg tror vi alle har en drøm om å kunne bruke våre evner og talenter, en drøm om å utfolde vårt høyeste potensial.
Som terapeut hører jeg rett som det er: «Egentlig har jeg alltid hatt lyst til å …, men det går jo ikke».
Dessverre mangler vi ofte troen på at det er mulig å virkeliggjøre drømmene våre. Vi kan til og med ha begravd dem og glemt dem helt. Da tror jeg vi svikter oss selv på en måte vi ikke har godt av.
Finn frem drømmen din, puss den skinnende blank og klar i ditt hjerte og sinn, og ta sjansen på å sette den ut i livet. I drømmen ligger kilden til glede, overskudd og et meningsfylt liv!
Den glemte drømmen
Den nye klienten, en kvinne i slutten av tredveårene, kommer inn på kontoret mitt. Hun hilser forsiktig og setter seg ned.
På spørsmål om hva hun håper jeg kan hjelpe henne med, svarer hun: «Jeg vet ikke riktig. Jeg har en bra jobb og greier meg bra økonomisk. Men jeg har liksom ikke noen gnist lenger. Jeg føler meg låst.» Hun stirrer ned i gulvet og ser trett og livløs ut i ansiktet.
«Har du noen tanker om hva du har lyst til å gjøre?» spør jeg. «Vet ikke,» sier hun, «tror ikke jeg har lyst til noen ting lenger.» Så kommer tårene, tristheten over å føle at hun ikke får noe ut av livet sitt.
Vi snakker mer sammen. Når hun tenker etter, så er det jo en del ting hun liker å gjøre. Jeg oppmuntrer henne til å lage en liste over slike ting og begynne å gjøre noen av dem. Hun bestemmer seg for det.
Det kommer også fram at hun hele livet har vært dominert av moren. Mor har meninger om det meste, og datteren har lett for å føye henne. Dette er en stor frustrasjon for datteren, men hun vet ikke helt hvordan hun skal komme ut av mønsteret. Det er svært viktig at hun lærer å frigjøre seg fra moren.
Så lenge vi lar oss styre av andre, kan vi ikke finne og virkeliggjøre drømmen vår. Dermed kan vi heller ikke skape oss det livet vi innerst inne ønsker oss.
Jeg gir klienten min noen energiøvelser og forslag til hvordan hun kan begynne å gi slipp på båndene til moren.
Neste gang vi treffes, er hun som et nytt menneske. Ansiktet og blikket er levende, og hun utstråler mye mer vitalitet.
Vi jobber videre. Det er flere lag av gamle ting som må gi slipp slik at noe nytt og bedre kan slå rot.
Noen uker senere er hun på jakt etter ny leilighet. Hun vil vekk fra den hun har, for den tilhørte opprinnelig moren. I tillegg har hun for første gang søkt på en ny jobb – innenfor et helt nytt arbeidsområde – rett og slett fordi hun har lyst på jobben.
Det gjør meg glad og inspirert å se hva som skjer med denne kvinnen. Hun har vært villig til å gjøre noe med sin egen situasjon, og forandringene til det bedre er allerede tydelige.
Selvfølgelig kan det komme til å dukke opp skjær i sjøen underveis. Men det er ikke det vesentlige. Det viktige er at hun er underveis. Jeg tror hun er på vei til å finne igjen sin glemte drøm.
Tegn på at vi ikke lever ut drømmen vår
Hvis vi har glemt drømmen vår eller ikke tør å gjøre noe med den, pleier livet å minne oss om det på forskjellig vis.
De symptomene jeg selv har opplevd, er tretthet og mangel på energi, pessimisme når det gjelder framtiden, motstand mot å gå på jobb (særlig etter en frihelg), utilfredshet med livet mitt selv om jeg «burde» ha all grunn til å være fornøyd, en opplevelse av at livet er slitsomt og fullt av plikter, og en følelse av å ha havnet på feil hylle – uten å vite hva den rette hyllen måtte være. Heldigvis har jeg sluppet unna tunge depresjoner som en del andre opplever.
Livet har en tendens til å fortone seg grått, utilfredsstillende, slitsomt eller i verste fall meningsløst når vi ikke får virkeliggjort drømmen vår. Hvorfor? Fordi vi ikke er tro mot oss selv. Fordi vi ikke tillater oss selv å være den vi egentlig er. Fordi vi ikke lar oss selv få bruke våre evner og talenter fullt ut.
Når vi arbeider konkret med å virkeliggjøre drømmen vår, vil vi oppleve livet dypt meningsfylt og føle ekte glede, og bare det i seg selv er en stor gave til verden! Verden trenger mennesker som utfolder sitt høyeste potensial. De er kilder til positiv energi.
Hva kan drømmen være?
Drømmen er knyttet til det som er vår innerste kjerne, den delen av oss som er lys, kjærlighet og kraft. Mange kaller denne delen vårt høyere jeg eller gudsgnisten i oss.
Slik jeg ser det, består drømmen i å uttrykke denne delen av oss selv, å utfolde vårt høyeste potensial. Da er vi tro mot vårt virkelige jeg, da blir livet meningsfylt, og da kommer energien og livsgleden.
Jeg tror slett ikke det betyr at da blir alt bare fryd og gammen. Nei da, livet har alltid utfordringer å by på. Men når vi drives av en sterk indre motivasjon som kommer fra selve kjernen i oss selv, er vi bedre rustet til å møte utfordringene. Vi kan lettere bruke dem som muligheter til å vokse, modnes og styrkes.
Drømmens kjerne består i å bruke våre talenter og kvaliteter, i å gi det beste i oss selv til verden.
Det kan for eksempel være å gi kjærlighet, innsikt, kraft, helbredende evner, mot, omsorg, kreativitet, skjønnhet eller glede.
Måten vi uttrykker drømmen på, er helt personlig, og vår egen uttrykksform kan også variere over tid. Her er noen eksempler på drømmer jeg har fått gleden av å høre om:
Spre kjærlighet, hjelpe prostituerte, være terapeut, male, danse, synge, være sykepleier, drive økologisk jordbruk, bygge et tempel, hjelpe døende, fornye skolesystemet, fremme toleranse mellom religioner, drive teater for barn, studere atomfysikk, finne en ny økonomisk verdensordning, drive garnbutikk, studere arketyper, drive rekreasjonssenter, helbrede dyr, designe klær, drive kunstgalleri, være forfatter, studere insekter, lære folk å klovne, bygge seilbåter, arbeide med urter, være i kontakt med naturen.
Mulighetene er uendelige. Bare du vet hva din drøm er!
Hvorfor glemmer vi drømmen?
Det kan virke litt absurd at vi skulle glemme vår egen nøkkel til et rikt og meningsfylt liv. Likevel er det mange som opplever nettopp dette. Årsakene til det kan sikkert være mange.
Kanskje vi trenger å gå igjennom visse erfaringer før vi kan begynne å virkeliggjøre drømmen vår. Kanskje vi trenger å kjenne det meningsløse i ikke å ha noe å brenne for. Kanskje vi trenger å renses og styrkes før vi blir rede til å ta tak i drømmen.
Flere klienter har sagt til meg: «Når jeg ser tilbake nå, så skjønner jeg hvorfor jeg måtte gå igjennom alle de vanskelighetene. Det var en nødvendig forberedelse til det jeg skal gjøre i framtiden.»
Denne uttalelsen kan jeg skrive under på selv.
Foreldrene våre: læremestre, noen ganger i forkledning
Ikke sjelden har foreldrene våre – uten å vite det – medvirket effektivt til at vi har gravlagt drømmen vår.
Barn gir spontant og naturlig uttrykk for evnene og drømmene sine. Så lenge de befinner seg innenfor rammen av hva foreldrene mener er akseptabelt, er det greit. Men barn har en vidunderlig evne til å utfordre foreldrenes trygghetsrammer, og da blir det verre.
Kanskje du kjenner igjen noen av disse kommentarene:
«Nå er du helt urealistisk.»
«Det går ikke an å leve av det.»
«Du dagdrømmer for mye.»
«Holder du på med det tullet nå igjen?»
«Du har så mye rart for deg.»
«Hvorfor kan du ikke være som andre unger?»
Barn blir både hysjet ned og smilt overbærende av. Noen foreldre setter opp en mur av misbilligende taushet. I enkelte tilfeller kan foreldre true med å bli syke eller bryte sammen hvis ikke barnet føyer seg etter deres vilje.
Siden behovet for å føle seg elsket og akseptert av foreldrene er så grunnleggende, velger barn ofte å tilpasse seg. De blir snille gutter og piker som forsøker å oppføre seg slik det forventes.
Det kan innebære å ha «sunne» interesser, ta seg en «fornuftig» utdannelse og etter hvert få seg en «ordentlig» jobb.
Det er ikke noe galt i å forsøke å leve opp til det vi føler vi bør, og det vi tror forventes av oss. Men vi kan oppleve dyp frustrasjon (til og med uten å vite hvorfor) hvis det som vi er oppdratt til å tro er vårt eget beste, ikke stemmer overens med drømmen vår.
Jeg mener ikke å legge skylda på foreldrene. Jeg tror vi fødes inn i akkurat den familien som best kan gi oss de erfaringene og utfordringene vi trenger. Og jeg tror at vi kan transformere vanskeligheter og motgang til styrke.
Egentlig bør vi være takknemlige for de utfordringene foreldrene våre har gitt oss! I dem ligger kimen til innsikt og vekst. Dessuten tror jeg de aller fleste foreldre gjør så godt de kan, og hva mer kan man forlange?
Tips for å finne tilbake til den tapte drømmen
Hvis du ikke husker drømmen din lenger, vil jeg oppmuntre deg til å begynne å grave etter den med en gang. Det er ren gullgraving!
Her er noen tips om hva du kan gjøre:
Kan du huske noe du drømte om som liten, men som har gått i glemmeboka? Hvis ja, hvordan føles det å ta fram den drømmen nå og tenke på den igjen?
Tenk igjennom hva du liker å gjøre. Lag en liste. Bestem deg for å gjøre noen av disse tingene.
Jo mer du tillater deg å gjøre ting du liker, desto lettere vil det være å komme i kontakt med drømmen din.
Kjenn etter hva du tenker og føler i hverdagen. Merk deg i hvilke situasjoner du føler deg levende, glad, interessert og får mer energi. Det kan gi deg en verdifull pekepinn i retning av drømmen din.
Søk hjelp hvis du føler du trenger det.
Studer folk som er flinke til å gjøre det de liker.
Les bøker, gå på kurs, ta privattimer hos en terapeut.
Si til deg selv: «Jeg fortjener å finne drømmen min. Jeg åpner nå opp for drømmen min. Jeg kommer nærmere drømmen min for hver dag som går.»
Hva er kjennetegnet på at du har fått kontakt med drømmen din? Hvis du tillater deg å sette deg ned og leve deg inn i den, tror jeg du vil bli fylt av en dyp glede, inspirasjon og lengsel.
Når jeg lever meg inn i min drøm, er det som om jeg utvides av lys og glede innvendig. Det er som om det runger inni meg: «Ja! Det har jeg virkelig lyst til å gjøre! Å, tenk om jeg kunne få til det!»
Det er også ganske vanlig å oppleve sorg når man begynner å huske drømmen sin: sorg over å føle at man ikke har kunnet leve ut drømmen, sorg over å føle at man har sviktet seg selv.
Hvis du opplever det, så la sorgen få komme ut. Gråt dine tårer og tilgi deg selv. Og – gi deg selv ros for at du nå har funnet drømmen tilbake igjen.
Jobbe gjennom frykten og motstanden
Når vi først har kommet i kontakt med drømmen vår, har vi ofte (pussig nok) en tendens til å sabotere oss selv. Drømmen føles uoppnåelig og urealistisk, og vi skyver den foran oss. Her er noen vanlige drømmestoppere:
«Jeg kan da ikke greie det.»
Det står dårlig til med selvtilliten. Vi har ofte et batteri av begrensende tanker om oss selv som vi bærer med oss i underbevisstheten, for eksempel at vi ikke er bra nok, og at vi ikke fortjener å lykkes.
Slike «troll» trenger å komme fram i lyset, og som vi vet sprekker trollene når sola skinner på dem. «Sola» er vårt kloke og voksne jeg som bestemmer seg for: Slik vil jeg ikke tenke om meg selv lenger! I stedet vil jeg tenke at jeg kan få til det jeg ønsker, og at jeg fortjener å lykkes.
Det kan ta tid å rense ut gammel negativitet fra kropp og sinn, men det er fullt mulig, og gevinsten er uvurderlig. Dette er en av de tingene jeg liker best å hjelpe mine klienter med.
«Det er ikke mulig å få til.»
Gamle skuffelser og vanskeligheter har «lært» oss at det ikke nytter, at det bare vil bli problemer, at vi vil møte veggen, og så videre. Dette er særlig sterkt hvis vi har følt oss motarbeidet eller avvist i oppveksten.
Men vi kan lege disse sårene og slutte fred med dem slik at fortiden ikke fortsetter å knuge nåtiden og framtiden.
«Jeg har ikke tid.»
En universalunnskyldning i våre dager. Jeg tror at dette argumentet ofte er et skalkeskjul for dypereliggende ting, slik som dem jeg har omtalt i de foregående avsnittene.
Det kan også være knyttet til en oppdragelse som sier at pliktene kommer foran alt annet, eller at man skal ofre seg for andre og ikke tenke på seg selv.
Jeg tror at hvis det er noe vi virkelig har lyst til, så finner vi også tid. Og jeg tror vi kan lære å prioritere tiden vår annerledes.
«Jeg har ikke råd.»
Manges favoritt-drømmestopper. Vi låser oss fast i en overbevisning om at vi ikke har nok penger, og heller ikke vil få det. Og dessuten tror vi ikke at vi kan leve av drømmen vår. Slike overbevisninger er svært selvoppfyllende.
For drøyt seks år siden (1990) sa jeg opp en bra jobb i databransjen uten å ha noe nytt å gå til. Samtidig begynte jeg i privatterapi, og jeg deltok på selvutviklingskurs. Etter ganske kort tid begynte frykten for ikke å få nok penger å bli akutt.
Jeg begynte å bruke affirmasjoner om at alt ville gå bra, og jeg pratet flere ganger høyt og alvorlig til universet: «Hør her, nå har jeg endelig begynt med noe som føles helt riktig for meg, noe som jeg tror jeg vil vokse på, og som jeg også tror vil komme andre til gode i lengden. Jeg kan ikke skjønne annet enn at jeg fortjener å få penger nok til å fortsette med dette. Hjelp meg!»
«Be, så skal dere få,» står det i Bibelen. Det slo til over all forventning. Jeg fikk meg en frilansjobb på deltid som jeg tjente så godt på at jeg fikk tatt all terapien og alle kursene jeg ønsket. Ikke nok med det, jeg reiste på to utenlandsturer og kunne ta meg fri i et halvt år bare noen måneder senere!
Så begynte jeg å utdanne meg som polaritetsterapeut, samtidig som jeg fortsatte med intensiv privatterapi, selvutviklingskurs og frilansjobbing på deltid.
Jeg har hele tiden hatt de pengene jeg trenger, og jeg føler meg stadig tryggere på at så lenge jeg gjør det som er riktig for meg, så vil universet støtte meg.
Nå har jeg egen privatpraksis ved Aurora Senter for bedre livskvalitet i Oslo (1994-2006), og jeg holder kurs og foredrag om ting jeg virkelig brenner for. Livet føles meningsfylt og spennende, og jeg synes jeg vokser og utvikler meg.
Det skorter ikke på utfordringer, og selvtilliten går opp og ned. Men jeg er på rett vei. Jeg lever gradvis ut mer og mer av drømmen min, og det er det som virkelig betyr noe!
Ta sjansen!
Jerry Gillies skriver i sin bok Pengeglede (som jeg anbefaler): «Patanjali, yogaens grunnlegger i det gamle India, sa …:
Når du inspireres av en god hensikt, av en viktig oppgave, sprenger tankene dine alle grenser: Sinnet utvides i alle retninger, og du befinner deg plutselig i en ny, storslått og vidunderlig verden. Slumrende krefter, evner og talenter våkner til liv, og du oppdager at du er et mye mer fantastisk menneske enn du noen gang har kunnet forestille deg.»
Hvis du ikke allerede har tatt tak i drømmen din og begynt å virkeliggjøre den, ønsker jeg for deg at du finner mot og inspirasjon til å gjøre det. Jeg er overbevist om at du har alt å vinne og ingenting å tape. Måtte alle gode krefter stå deg bi.
Lykke til!
* * *
Anne Helene Grøntoft er sertifisert co-active coach CPCC, PCC og har tidligere praktisert som terapeut i mange år. Hun arbeider med coaching, selvutvikling og kommunikasjon og holder også foredrag og kurs innenfor disse emnene.
Anne Helene har kontor i Møllergata 6 i Oslo sentrum.
Tlf. 971 40 692.
E-post: ah.grontoft@online.no
Nettsider: www.corebeing.no