Frisk og kjølig luft mot ansiktet. Hvit damp fra munnen.
Grus, løv og røtter med rimfrost under joggeskoene.
Solen henger gul bak trærne og prøver å smyge noen stråler gjennom skyggetunge graner.
Stille i skogen. Is på tjernet. Magisk.
Planter og trær hviler. Venter på vinteren.
Bare et forsiktig lite «kvitt» fra en blåmeis som flyr over stien.
Og lyden av min egen pust der jeg løper.
Beina finner veien selv. Tankene flyter fritt.
Langt borte suser ekkoet fra trafikken.
Biler, busser og tog med travle mennesker på vei til travle jobber.
I morgen er jeg en av dem.
Men akkurat nå er det bare skogen og meg.
Og stillheten.