Jeg fikk nylig følgende spørsmål: «Det er en ting jeg lurer på, og det er hvordan man oppnår en vinn-vinn-kommunikasjon med en man mistenker har en personlighetsforstyrrelse (er følelseskald helt inn til det innerste i sjelen). Kan du si noe om dette?»
Et viktig spørsmål, takk for det! Her er mine tanker om forutsetningene for å oppnå vinn-vinn-kommunikasjon generelt, og hva vi kan gjøre når vi støter på hindringer.
Vinn-vinn handler om å få til et samspill der ingen opplever å stå igjen som tapende part. Alle blir behandlet med verdighet og respekt.
Siden vi er forskjellige og har ulike ønsker og behov, betyr det at vi noen ganger må være villig til å tenke nytt, vise raushet og kanskje strekke oss i forhold til egne preferanser og ønsker. Men vi må ikke forstrekke oss!
Vi har en «buffersone» der vi kan gi og ta uten å gå på akkord med oss selv.
Her finnes våre preferanser. Det vil si ting vi foretrekker, men som ikke er så viktige at de er av typen «må-ha». Så lenge vi tøyer og strekker innenfor buffersonen vår, er det greit. I diskusjon med andre kommer vi da fram til løsninger som muligens ikke er optimale for oss, men som likevel er helt akseptable for begge.
For eksempel: Lars og Oda driver et firma sammen. Oda er brennende opptatt av politikk. Lars er oppslukt av seiling. Begge tenker på den andres lidenskap med et gjesp.
Tidligere boblet de over av sitt eget og pratet i vei for å overbevise den andre, som på sin side kjedet seg og fikk gnagsår i ørene. Dette tok nesten knekken på den ellers gode tonen dem imellom.
Nå har de blitt enig om å la hverandre snakke LITT om sin lidenskap når de har noe nytt de brenner etter å dele, og at de da forsøker å lytte oppmerksomt til hverandre. Slike korte doser med full oppmerksomhet fungerer bra og bidrar til at begge føler seg hørt og verdsatt. Utover dette konsentrerer de seg om jobbtemaer og andre ting som begge har interesse av. De lange og intense samtalene om politikk og seiling tar de med likesinnede på andre arenaer.
Dypere enn buffersonen har vi en kjerne som består av våre viktigste verdier og behov. Disse må vi sørge for å ivareta. Ellers visker vi ut oss selv og tærer på vår egen integritet og essens, noe vi til slutt kan bli utladet, deprimert eller syk av.
Eksempler på kjerneverdier kan være rettferdighet, likeverd, ærlighet, glede, mot, kjærlighet, respekt, trygghet, samhold … En del av kjerneverdiene vil være felles for de fleste mennesker. Andre er individuelle.
Det gjelder å bevisstgjøre hva som ligger i buffersonen, og hva som ligger i kjernen, og kunne trekke en tydelig grense rundt kjernen: «hit, men ikke lenger». Da vet vi hva vi har å gå på, og når vi må si stopp for å ivareta oss selv. Dette er en kontinuerlig prosess.
Innstilling er avgjørende for begge parter. Hvis man ikke er villig eller i stand til å lytte, vise respekt og ha en viss grad av velvilje og imøtekommenhet overfor andre, kan det være umulig å få til vinn-vinn-kommunikasjon.
Er vi på helt forskjellige planeter og snakker to vidt forskjellige «språk» uten noen felles møtepunkter, blir det som å stange hodet i veggen.
Jeg tenker at det første vi kan gjøre, er å granske vår egen innstilling. Er vi genuint opptatt av å få til dialog og løsninger som er ok for både oss selv og andre? Er vi villig til å lytte og eventuelt strekke oss litt for å oppnå dette? Eller overskygges innstillingen av en annen type agenda?
Noen ganger oppfatter vi andre som «umulige» fordi de ikke vil kjøpe inn på vår egen versjon av hva som er sant og riktig, og fordi de ikke går med på våre egne (fasttømrede) ønsker og krav. Dermed er vi egentlig like stri og «umulige» selv, og havner i en slags stillingskrig eller konkurranse om hvem som har rett, vet best og skal ha det siste ordet.
Hvis vi ikke gjennomskuer vår manglende vilje til å lytte og vise fleksibilitet, bidrar vi til å skape en mur mellom oss selv og den andre.
Det er lett å havne i denne bakevjen hvis følelsene har kommet i kok og frontene hardner. Tenk for eksempel på separasjons- og skilsmissesaker der to ellers oppegående og hyggelige mennesker går i vranglås i forhold til hverandre.
En bekjent av meg fortalte om et tilfelle der hun hadde bedt en mannsperson om en tjeneste som innebar særbehandling i forhold til noen regler. Han beklaget at det ikke lot seg gjøre og holdt på sitt til tross for betydelig press fra henne, noe hun ergret seg sterkt over. Litt senere kom han tilbake og fortalte fornøyd at han hadde funnet en måte å ordne det på likevel. Da avviste hun ham blankt og sa det var for sent, selv om det ikke stemte. Han prøvde å overtale henne, men hun sto på sitt. Overfor meg rettferdiggjorde hun seg med at han var så vrang og rigid i starten, så da kunne han bare ha det så godt. Men var hun noe bedre selv når det kom til stykket? Jeg er tilbøyelig til å kalle dette tap-tap-kommunikasjon.
Dersom du er trygg på at du viser oppriktig velvilje og respekt, lytter og gjør ditt beste for å få til vinn-vinn-kommunikasjon med en annen, kan du ikke annet enn å avvente responsen du får. Så må du forholde deg til den. Blir du konsekvent møtt på en respektløs måte (f eks at du blir avfeid, oversett, latterliggjort eller angrepet), tenker jeg det beste du kan gjøre er å ivareta din selvrespekt.
Merker du at samspillet får en karakter som innebærer gjentatte overtramp på dine personlige kjerneverdier og kjernebehov, er det på tide å sette tydelige grenser. Du er selv ansvarlig for å definere og ivareta dine egne grenser.
Gi rolig, klart og bestemt uttrykk for hva som er greit, og hva du ikke vil akseptere. Hvis dette ikke blir respektert, sørg for at du får tilstrekkelig avstand til den det gjelder. Vurder å avslutte hele relasjonen dersom det er mulig og du trenger det for å ivareta din integritet.
Vinn-vinn-kommunikasjon handler i bunn og grunn om innstilling. Når viljen til å lytte og ta hverandre på alvor er oppriktig til stede hos begge/alle, ligger vinn-vinn til rette som en stjerne som er klar til å plukkes ned fra himmelen. Ikke bare kan vi finne løsninger som er ok for alle. Med litt kreativ tenkning kan vi oppdage løsninger som også er optimale for alle. Det gir et kick når dette skjer. Prøv og se hva du erfarer!
Coach: Når du ønsker å få til vinn-vinn-kommunikasjon med en annen, lytt godt til hverandre. Konsentrer dere om å tydeliggjøre hva som er viktig for hver av dere, og hvorfor dette er viktig. Tenk deretter fleksibelt og kreativt for å finne en løsning som respekterer det viktigste av det viktige for begge.
Lykke til!
Flott skrevet Anne Helene, og du ivaretar integriteten og respekten på en så fin måte:-) Takk for ordene og tankene. Gratulerer med boken,
Lykke til og beste hilsen Ellinor i Tromsø 😉
Tusen takk for hyggelig tilbakemelding, Ellinor! Den varmer hjertet på en mørk novemberkveld 🙂