Snø. Masse snø. Skikkelig hvit jul, hurra! Jeg er villig til å ofre timevis med snømåking, støle skuldre og øm korsrygg for dette. Hele verden er dekket av et tykt, deilig hvitt teppe. Himmelen står i knall blå bue over det hele. Nydelig!
Det rykker i friluftsgenene. Fram med skiene og ut på tur!
Ungene legger i vei og krangler iltert om hvem som skal gå først. Jeg ser på skiene mine som glir gjennom snøen. Lytter til knirkingen fra stavtakene. Snuser inn den kalde, klare luften og lar roen sige innover meg. Kjenner kulda svi og nappe i kinnene i nedoverbakkene.
Mange er ute i dag. Klynger av mennesker i alle aldre glir gjennom løypene. Småtasser stabber avsted på sine første ski. De spreke suser forbi i full fart. Jeg ser smilende ansikter overalt.
Snøtunge trær bøyer seg i taus portal over skisporet. Pakker inn alle lyder i bomull. Bak en sving titter sola fram mellom grantoppene, lav og gul. Sprer gyllent glitter over gråblå flater. Tryller fram damp fra åpne råker. Jeg myser mot sollyset og kjenner at det varmer ørlite grann i ansiktet.Aaahhh! Jeg lukker øynene og nyter det hele intenst – snøen, kulda, skogen, solstrålene, den store vinterstillheten … Er til stede med hver fiber i kroppen.
Takk moder natur for at jeg kan oppleve slike gylne øyeblikk!
Coach:
Hvor ofte lar du deg selv være helt til stede og nyte øyeblikket?
Hva gir det deg å gjøre det?
