Av og til blar jeg i gamle fotoalbum. Det er alltid like koselig. Denne gangen ser jeg på albumet jeg laget med mitt første kamera. Skoleavslutning i 5. klasse med oppstilte klassekamerater. Og ett bilde av bare Putte. Han står lett henslengt på skoletrappa i sandaler og lilla t-skjorte med batikkmønster. Smiler sitt mest sjarmerende smil.
Putte – min store drøm! Tøffest av alle gutta. Den lyse luggen, de grønne øynene og det brede smilet gjorde meg svimmel av fryd. Jeg var kald og varm, det prikket i huden, og hjertet galopperte. Tenk om jeg kunne bli kjæreste med han!
En dag lå det en lapp i ranselen min. På den sto det: «TIL MIN ELSGEDE ANNE HELENE DU ER SÅ PEN OG VAKKER SÅ JEG KAN IKKE HOLE MINE ØYNE FRA DEG. JEG ØNSKER AT DU KUNNE FÅ LOV TIL OG LIGGE OSS MEG, DA SKULLE VI HA LIGGET I SAMME SENG OGSÅ HILSEN DIN ELSKEDE PUTTE»
Aldri har vel en 12-åring vært nærmere å besvime av lykke. Jeg hadde fått mitt første kjærlighetsbrev – fra HAN! Den gulnede lappen er klistret pent inn i albumet ved siden av bildet hans.
Coach: Hva kan du hente fram fra ditt indre skattkammer som vil gi deg en god følelse å ta med deg utover dagen?