Coaching, personlig utvikling og kommunikasjon

Tenkere og følere

Vi mennesker er mangfoldige vesener, og det kan oppstå mange slags polariseringer mellom oss. En type polarisering kan vi kalle «tenkere» og «følere».

I jungiansk typepsykologi snakker man om to forskjellige preferanser når det gjelder beslutningsstil: tenkning og følelse.

Tenkeren foretrekker å ta beslutninger ut fra en rasjonell analyse basert på nøytral logikk. Hva er mest logisk og fornuftig å gjøre når man analyserer argumenter for og imot ulike alternativer? Hva er smart, og hva er dumt? Tenkeren står på sitt inntil noen kommer med et argument som er logisk overlegent.

Føleren bruker sitt verdisystem som basis for beslutninger. Hva er riktig eller galt, bra eller dårlig, ut fra moralske og etiske overbevisninger? Verdier handler om indre overbevisninger som er dypt forankret i en selv, og som man lett blir følelsesmessig berørt av. Derfor blir følelsene et barometer som føleren bruker til å ta avgjørelser ut fra.

Det er ikke lett for tenkere og følere å forstå hverandres beslutningsstil. De kan fort irritere seg over hverandre.
Tenkeren: «Det mest fornuftige og logiske å gjøre i dette tilfellet, er å …»
Føleren: «Nei, det føler jeg blir helt feil.»
Tenkeren: «Ja vel, har du noen bedre argumenter?»
Føleren: «Det jeg føler er riktig, er å …»
Tenkeren: «Og hvilken logikk baserer du det på?»
Føleren: «Hvis du bare skal kjøre på kald logikk, så går du jo glipp av en hel dimensjon! Som sagt, jeg føler at det er viktig å …»
Tenkeren rister oppgitt på hodet. Slikt føleri er det umulig å få noen fornuftige beslutninger ut av.
Føleren kjenner seg provosert og synes tenkeren har en holdning som virker kynisk og uten hensyn til den menneskelige dimensjonen.

Ulike preferanser til tross. Det er ikke slik at tenkere er kyniske og følelseskalde personer uten verdier. Og det er heller ikke slik at følere er ute av stand til å tenke logisk og rasjonelt. Det er bare forskjell på hvilken rekkefølge de bruker.
Tenkeren søker først å finne en løsning som tilfredsstiller logiske kriterier, og kan deretter vurdere om den også holder mål sett fra en verdimessig synsvinkel.
Føleren søker først etter en løsning som er i tråd med verdimessige hensyn, og kan deretter vurdere om den også holder mål logisk sett.

Vi trenger både tenkere og følere. Til sammen utgjør de et perfekt team for felles avgjørelser der både hodet og hjertet brukes, og både logikk og verdier blir ivaretatt. Utfordringen ligger i å kunne se verdien i hverandres ulikheter og få en synergieffekt ut av det.

Se også mitt tidligere blogginnlegg om to andre typer preferanser i jungiansk typepsykologi: introvert og ekstrovert.

Coach:
Hvilken beslutningsstil kjenner du deg mest igjen i: tenkning eller følelse?
Hvilken styrke gir det deg å ha denne preferansen?
I hvilke situasjoner kommer den spesielt til sin rett?

2 Comments
  1. Når du ønsker å påvirke, vurder ditt publikum. Argumenter om verdi, etikk og føleri lander ikke uten videre i en forsamling med sterke tenkere, og en analytisk problemløsning uten verdier lander ikke hos følerne. Ja takk begge typer argumentasjon er ikke så dumt hvis du snakker til flere.

Leave a Reply to Anonymous

OBS! Spambeskyttelse: Du må løse følgende regnestykke før du sender kommentaren: *