Den sanne historien om Rudolf
En mann ved navn Robert (Bob) L. May satt en kald desemberkveld og stirret ut av vinduet i sin trekkfulle leilighet, deprimert og med knust hjerte.
Barbara, hans fireårige datter, satt på fanget hans og gråt stille.
Lille Barbara kunne ikke forstå hvorfor mammaen hennes aldri kunne komme hjem. Barbara så opp i farens øyne og spurte: «Hvorfor er ikke mamma sånn som alle andre mammaer?»
Bobs kjever strammet seg, og øynene hans ble oversvømt av tårer.
Datterens spørsmål brakte opp bølger av sorg og fortvilelse, men også sinne. Slik var Bobs livshistorie. Livet hadde alltid vært annerledes for Bob.
Som gutt var han kortvokst og ble ofte plaget av andre gutter.
Han var for liten til å kunne hevde seg i sport. Ofte ble han kalt ting som han helst ikke ville huske. Helt fra barnsben av var han annerledes. Det virket som han aldri passet inn.
Bob fullførte college, giftet seg med sin elskede Evelyn, og var takknemlig for å få jobb som tekstforfatter hos Montgomery Ward under den store depresjonen på trettitallet.
De ble velsignet med en liten datter. Men lykken ble kortvarig. Evelyns kreftsykdom kostet alt de hadde av sparepenger, og nå var Bob og datteren tvunget til å bo i en toroms leilighet i Chicago-slummen. Evelyn døde bare noen få dager før jul i 1938.
Bob kjempet for å gi håp til barnet sitt, som han ikke engang hadde råd til å kjøpe julegave til. Men om han ikke kunne kjøpe en gave, var han fast bestemt på å lage en gave – en eventyrbok!
Bob brukte fantasien til å skape en dyrefigur, og fortalte dyrets historie til lille Barbara for å gi henne trøst og håp.
Om og om igjen fortalte Bob historien, mer levende og utbrodert for hver gang.
Hvem var denne dyrefiguren? Hva handlet historien egentlig om?
Historien Bob May skapte, var hans egen livshistorie i symbolsk form. Dyrefiguren han skapte, var mislykket og utstøtt slik han selv hadde vært.
Figurens navn? Et lite reinsdyr som hette Rudolf, og som hadde en stor skinnende nese.
Bob fikk boken ferdig akkurat i tide til å gi den til sin lille pike på selve juledagen.
Daglig leder hos Montgomery Ward fikk nyss om den lille eventyrboken og tilbød Bob May et beskjedent beløp for rettighetene til å trykke boken. Ward satte i gang med å trykke «Rudolph the Red-Nosed Reindeer» og delte den ut til barn som besøkte julenissen i butikkene deres.
I 1946 hadde Ward trykket og distribuert mer enn seks millioner kopier av historien om Rudolf.
Samme år ønsket et stort forlag å kjøpe rettighetene fra Ward og trykke en oppdatert versjon av boken. I en vennlig gest uten sidestykke ga administrerende direktør hos Ward alle rettighetene tilbake til Bob May.
Boken ble en bestselger.
Mange leke- og markedsføringsavtaler fulgte i kjølvannet, og Bob May, som nå var gift på nytt og hadde en voksende familie, ble velstående på grunn av historien han skapte for å trøste sin sørgende datter.
Men historien slutter heller ikke der.
Bobs svoger Johnny Marks lagde en sang om Rudolf.
Selv om sangen ble avvist av populære sangere som Bing Crosby og Dinah Shore, ble den spilt inn av den syngende cowboyen Gene Autry.
«Rudolph the Red-Nosed Reindeer» («Rudolf er rød på nesen») kom ut i 1949. Den ble en formidabel suksess og solgte mer enn noen annen julesang, med unntak av «White Christmas».
Kjærlighetsgaven som Bob May lagde til datteren sin for så lenge siden, fortsatte å komme tilbake og velsigne ham gang på gang. Og Bob May lærte, akkurat som hans kjære venn Rudolf, at det å være annerledes slett ikke er så galt. Faktisk kan det være en velsignelse.
Coach: Har du noengang følt deg mislykket og annerledes, at du ikke passet inn?
Hva er den skjulte velsignelsen eller gaven i din annerledeshet – perlen i muslingen?
Riktig god jul!
